skogen for bare trær.
Nå har jeg surmulet siden bladene og fargene forsvant,- synes plutselig at alt ble så trist og grått her hjemme, og ønsker bare å kunne bo ved havet og været hvor ingen dag er lik.
Må minne meg selv på at jeg faktisk er så heldig å ha skogen bare 100 m unna, men har liksom aldri helt likt "min egen" skog. Men etter en liten pep talk med meg selv i dag, har jeg bestemt at jeg må prøve å bli venner med omgivelsene jeg faktisk befinner meg i... så dette er fra dagens utflukt.
Og tenk,- vi skriver 19. november og ikke en snøflekk, boblejakke eller stilongs å se, noe sted!
